Hva er «Vær god mot deg selv»?
Dette er en nettside full av forskningsbaserte tips og triks som kan bidra tilå gi deg en litt bedre pandemihverdag.
Prosjektet ble igangsatt høsten 2020 av Universitetet i Bergen og har til hensikt å hjelpe studenter og unge i en utfordrende tid. Covid-19 har påvirket hverdagen til mange. Vi er mindre sosiale, føler man går glipp av «den beste studenttiden», blir ikke kjent med nye folk, har hjemlengsel og mange opplever «koronaskam».Dette kan gi både fysiske og psykiske konsekvenser, og blant annet føre til at man gir opp studiene. Fordelen med å være et stort universitet, er at det rommer enorme mengder kunnskap om hverdagsmestring. Fordi hverdagen består av så mangt. Derfor har alle tips og tiltak rot i forskning og vitenskap som er representert ved kilder fra UiB.
Bokterapi
Konstruktiv virkelighetsflukt
Tips #1
Analog pause
Sliten i hodet etter en lang dag foran dataskjermen? Plukk opp en papirbok og gi hodet et avbrekk.
Tips #2
Stimulerende avslapning
I motsetning til TV-serier stimulerer skjønnlitteratur de kreative evnene dine. Dermed får du slappet av, samtidig som du får brukt hodet ditt.
Tips #3
Mestringsfølelse mellom to permer
Lei av stress og prestasjonsfokus? Å fullføre en roman kan gi god mestringsfølelse.
Tips #4
Eksamenshjelp
Å lese skjønnlitteratur er en god måte å forbedre ordforrådet på, noe som igjen gir deg et bedre grunnlag for å skrive gode oppgaver og eksamensbesvarelser.
Bøker kan brukes som ren eskapisme.
Det nærmer seg eksamen, og du har trolig nok av pensum å komme deg gjennom. Å finne frem mer lesestoff er kanskje ikke det du har mest lyst til akkurat nå, men det er mange gode grunner til at du bør vurdere å plukke opp noe skjønnlitteratur også. Spesielt hvis du er skikkelig lei av korona-isolasjon og sosiale begrensninger.
– Man kan bruke skjønnlitteraturen aktivt i situasjoner som den vi er i nå, der man kan ha behov for å enten gjøre noe annet, eller å ikke tenke på det at verden utenfor er et kjipt sted, med restriksjoner som man gjerne skulle sluppet, sier Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.
Det å lese skjønnlitteratur er nemlig en form for avkobling som stimulerer.
– Siden bøker kan flytte deg ut av situasjonen og konteksten du er i, kan bøker brukes som ren eskapisme. Litteraturen kan forflytte deg til mer interessante steder. Men til forskjell fra å slumre foran Netflix eller scrolle på sosiale medier, så får man noe mer ut av det. Det er ikke bare tid som går, sier Vassenden.
Avbrekk for hjernen
Forskjellen ligger først og fremst i det at fantasien er med på jobben når du bringer frem scener, bilder og skikkelser fra teksten i boken.
– Man konsentrerer seg på en annen måte enn når man ser på Netflix, og man konsentrerer seg på en annen og kanskje mer kreativ måte enn når man jobber med pensum, sier Vassenden.
Han påpeker at det å lese en bok også kan gi mestringsfølelse.
– Man kan oppleve den behagelige tilstanden av at hjernen jobber med deg, og ikke mot deg. At du bruker hjernekapasiteten til noe som er interesseskapende og innsiktsfremmende, uten at det er knyttet til noen prestasjon eller et mål, sier Vassenden.
Mindre forstyrrelser på papir
Leseforskning har, ifølge Vassenden, også vist at det er en kvalitativ forskjell mellom det å lese på papir og det å lese på skjerm.
Forskningen har ikke kartlagt absolutt alt om disse forskjellene enda, men det er mye som tyder på at det er en sammenheng mellom medieformat og hvor lett det er å fordype seg i stoffet som er foran en – og ikke minst hva man får ut av det man leser. En PC gir flere muligheter for distraksjon enn en papirbok.
Å legge bort laptop og mobil et par timer, og plukke opp en bok i stedet, gjør derfor at du får et avbrekk fra alt og alle som banker på og vil forstyrre konsentrasjonen din.
Boktips fra studenter ved Fagutvalget for allmenn litteraturvitenskap
Trenger du boktips?
Fagutvalget for allmenn litteraturvitenskap har forslagene. I listen under finner du alt fra klassisk romantikk til krim og moderne satire. Følger du linkene kan du også låne bøkene, enten på Bergen offentlige bibliotek eller universitetsbiblioteket.
God lesing!
Tipser: Marielle Olsson Larsen, allmenn litteraturvitenskap
Johan Harstad
Ferskenen
Romanen handler om forfatteren Frode Brandeggen, som skriver krimlitteratur for folk som ikke har tid til å lese lange bøker – eller som hater å lese, men som elsker krim. Brandeggen leter etter en ny form å skrive i, og finner det i mikroromanene om Ferskenen. Ferskenen er en banal helt som «enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres». Romanen er satirisk og morsom, og fotnotene har fått en utrolig interessant rolle i romanen, som gjør lesningen både morsom og interessant!
Édouard Louis’ triologi
Louis er en ung fransk forfatter som skriver hjerteskjærende, sosialistiske, politiske og rå romaner hentet ut fra den fattige franske provinsen. Romanene er selvbiografiske, og formidler Louis liv fra den tunge oppveksten i Farvel til Eddy Bellegueule og klassereisen hvor Louis flytter til Paris for å studere og skrive i Voldens historie. Hvem drepte faren min sammenfatter Louis sitt talent som forfatter gjennom en politisk roman om den volden samfunnet utsetter sine mest ressurssvake medlemmer for.
Disse romanene er lettleste og korte, men tar for seg tematikk som kan være veldig tung. Louis er en utrolig god forfatter som skriver nært om de vanskelige tingene.
Farvel til Eddy Bellegueule
Voldens historie,
Hvem drepte faren min
Tipser: Daniel Olsen Romarheim, allmenn litteraturvitenskap
Jeg elsker å lese krim/spenning. Hvis du er sånn som meg, så er disse bøkene virkelig å anbefale.
«Kniv» av Jo Nesbø
«Hundene i Raqqa» av Trygve Kalland.
Tipser: Sofie Bernsen Natås, allmenn litteraturvitenskap
Pride and Prejudice av Jane Austen
Dette er en av mine favorittbøker, og den anbefales for deg som liker gode kjærlighetsfortellinger. Romanen handler om Mr. Bennets fem døtre, som er nødt til å sikre seg gode ektemenn. Kjernefamilien har nemlig ingen mannlig arving, så ved Mr. Bennets død risikerer de at huset deres gis bort til nærmeste mannlige arving. Vi følger familiens nest eldste datter Elisabeth, som ønsker å gifte seg for kjærligheten, på tross av samtidens press om å gifte seg for penger og sosial status. På et ball blir hun kjent med den rike og arrogante Mr. Darcy, som ikke etterlater seg det beste første inntrykket. Gjennom fortellingen lærer Elisabeth om konsekvensene av forhastede fordommer, og forskjellen mellom falsk godhet og faktisk godhet. Austen er kjent for sine ironiske og humoristiske skildringer av karakterer, manerer, ekteskap og penger i sin samtid.
Universitetsbiblioteket (tilgjengelig online):
A Christmas Carol (En julefortelling) av Charles Dickens
Dette er en klassisk julefortelling som de aller fleste kjenner igjen fra film, men som sikkert de færreste har lest. Romanen handler om den gamle gjerrigknarken Ebenezer Scrooge, som i løpet av en julenatt møter flere ånder og går fra å være en bitter, egoistisk julehater til å bli en gavmild og vennlig mann som gleder seg over høytiden. Det er ikke noe som er bedre enn et fantasifullt eventyr for å komme i riktig god julestemning.
Kilde:
Eirik Vassenden
Professor i nordisk litteratur
Til toppen