Vi vet det er tøft å være student nå. Vi har samlet sammen forskningsbaserte tips og triks som kan gjøre pandemihverdagen litt bedre. Hold ut!





Vær god mot deg selv | Konstruktiv virkelighetsflukt

Professor i nordisk litteratur

Konstruktiv virkelighetsflukt

Det nærmer seg eksamen, og du har trolig nok av pensum å komme deg gjennom. Å finne frem mer lesestoff er kanskje ikke det du har mest lyst til akkurat nå, men det er mange gode grunner til at du bør vurdere å plukke opp noe skjønnlitteratur også. Spesielt hvis du er skikkelig lei av korona-isolasjon og sosiale begrensninger.

– Man kan bruke skjønnlitteraturen aktivt i situasjoner som den vi er i nå, der man kan ha behov for å enten gjøre noe annet, eller å ikke tenke på det at verden utenfor er et kjipt sted, med restriksjoner som man gjerne skulle sluppet, sier Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Det å lese skjønnlitteratur er nemlig en form for avkobling som stimulerer.

– Siden bøker kan flytte deg ut av situasjonen og konteksten du er i, kan bøker brukes som ren eskapisme. Litteraturen kan forflytte deg til mer interessante steder. Men til forskjell fra å slumre foran Netflix eller scrolle på sosiale medier, så får man noe mer ut av det. Det er ikke bare tid som går, sier Vassenden.

Forskjellen ligger først og fremst i det at fantasien er med på jobben når du bringer frem scener, bilder og skikkelser fra teksten i boken.

– Man konsentrerer seg på en annen måte enn når man ser på Netflix, og man konsentrerer seg på en annen og kanskje mer kreativ måte enn når man jobber med pensum, sier Vassenden.

Han påpeker at det å lese en bok også kan gi mestringsfølelse.

– Man kan oppleve den behagelige tilstanden av at hjernen jobber med deg, og ikke mot deg. At du bruker hjernekapasiteten til noe som er interesseskapende og innsiktsfremmende, uten at det er knyttet til noen prestasjon eller et mål, sier Vassenden.

Leseforskning har, ifølge Vassenden, også vist at det er en kvalitativ forskjell mellom det å lese på papir og det å lese på skjerm.

Forskningen har ikke kartlagt absolutt alt om disse forskjellene enda, men det er mye som tyder på at det er en sammenheng mellom medieformat og hvor lett det er å fordype seg i stoffet som er foran en – og ikke minst hva man får ut av det man leser. En PC gir flere muligheter for distraksjon enn en papirbok.

Å legge bort laptop og mobil et par timer, og plukke opp en bok i stedet, gjør derfor at du får et avbrekk fra alt og alle som banker på og vil forstyrre konsentrasjonen din. 

Boktips fra studenter ved Fagutvalget for allmenn litteraturvitenskap

Trenger du boktips? 

Fagutvalget for allmenn litteraturvitenskap har forslagene. I listen under finner du alt fra klassisk romantikk til krim og moderne satire. Følger du linkene kan du også låne bøkene, enten på Bergen offentlige bibliotek eller universitetsbiblioteket.

God lesing!

Tipser: Marielle Olsson Larsen, allmenn litteraturvitenskap

Romanen handler om forfatteren Frode Brandeggen, som skriver krimlitteratur for folk som ikke har tid til å lese lange bøker – eller som hater å lese, men som elsker krim. Brandeggen leter etter en ny form å skrive i, og finner det i mikroromanene om Ferskenen. Ferskenen er en banal helt som «enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres». Romanen er satirisk og morsom, og fotnotene har fått en utrolig interessant rolle i romanen, som gjør lesningen både morsom og interessant!

Louis er en ung fransk forfatter som skriver hjerteskjærende, sosialistiske, politiske og rå romaner hentet ut fra den fattige franske provinsen. Romanene er selvbiografiske, og formidler Louis liv fra den tunge oppveksten i 

 og klassereisen hvor Louis flytter til Paris for å studere og skrive i 

 sammenfatter Louis sitt talent som forfatter gjennom en politisk roman om den volden samfunnet utsetter sine mest ressurssvake medlemmer for.

Disse romanene er lettleste og korte, men tar for seg tematikk som kan være veldig tung. Louis er en utrolig god forfatter som skriver nært om de vanskelige tingene.

Tipser: Daniel Olsen Romarheim, allmenn litteraturvitenskap

Jeg elsker å lese krim/spenning. Hvis du er sånn som meg, så er disse bøkene virkelig å anbefale.

Tipser: Sofie Bernsen Natås, allmenn litteraturvitenskap

Dette er en av mine favorittbøker, og den anbefales for deg som liker gode kjærlighetsfortellinger. Romanen handler om Mr. Bennets fem døtre, som er nødt til å sikre seg gode ektemenn. Kjernefamilien har nemlig ingen mannlig arving, så ved Mr. Bennets død risikerer de at huset deres gis bort til nærmeste mannlige arving. Vi følger familiens nest eldste datter Elisabeth, som ønsker å gifte seg for kjærligheten, på tross av samtidens press om å gifte seg for penger og sosial status. På et ball blir hun kjent med den rike og arrogante Mr. Darcy, som ikke etterlater seg det beste første inntrykket. Gjennom fortellingen lærer Elisabeth om konsekvensene av forhastede fordommer, og forskjellen mellom falsk godhet og faktisk godhet. Austen er kjent for sine ironiske og humoristiske skildringer av karakterer, manerer, ekteskap og penger i sin samtid.

A Christmas Carol (En julefortelling) av Charles Dickens

Dette er en klassisk julefortelling som de aller fleste kjenner igjen fra film, men som sikkert de færreste har lest. Romanen handler om den gamle gjerrigknarken Ebenezer Scrooge, som i løpet av en julenatt møter flere ånder og går fra å være en bitter, egoistisk julehater til å bli en gavmild og vennlig mann som gleder seg over høytiden. Det er ikke noe som er bedre enn et fantasifullt eventyr for å komme i riktig god julestemning.

Bokterapi

Dybdekonsentrasjonen kan trenes opp som en muskel. Hvis man ikke blir forstyrret, kan man gradvis sitte lenger og lenger i flytsonen. 

Vær god mot deg selv | Ta en pause fra mobilen

Professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi

Ta en pause fra mobilen 

– Dybdekonsentrasjon er viktig og nødvendig for læring når man studerer, sier Åsa Hammar, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Dybdekonsentrasjon er den fokuserte arbeidstilstanden der du kommer i flytsonen og opplever at alt annet rundt deg nærmest forsvinner. De siste årene har denne blitt vanskeligere å oppnå. Årsaken ligger i lommene våre.

– Mobilen er den største trusselen mot dybdekonsentrasjonen, fordi den forhindrer deg fra å få den vedvarende, dype konsentrasjonen som gjør at du får med deg det du leser eller lytter til, sier Hammar.

– Notifikasjoner, pip og vibrering fra mobiltelefoner er veldig effektive forstyrrelser.

– Det er viktig å vite at dybdekonsentrasjonen kan trenes opp som en muskel. Hvis man ikke blir forstyrret kan man gradvis sitte lenger og lenger i flytsonen, sier Hammar. Problemet i dag er at mobiltelefoner og andre distraksjoner gjør det vanskelig å legge til rette for opptrening av konsentrasjonsmusklene.

– Det gjelder oss alle. Unge, voksne, barn. Forstyrrelser gjør at vi blir utrente når det gjelder konsentrasjon, sier Hammar. Og det er ikke bare signaler fra telefonen som gjør at vi blir forstyrret. Hammar forklarer at impulsen til å sjekke telefonen også kan bli så sterk at vi i praksis forstyrrer oss selv.

– Man vil jo ikke gå glipp av noe, så det er et stort problem for dybdekonsentrasjonen at de fleste av oss går rundt med en smarttelefon.

– Oppmerksomhetsevnen blir veldig påvirket av situasjonen vi er i, sier Hammar.

Under koronarestriksjonene kan det være ekstra tungt å fokusere. Dette er først og fremst fordi en ikke lenger har de samme rammene i hverdagen. Når du ikke lenger har forelesninger, treningstimer eller sosiale aktiviteter å rekke, når du sitter på rommet ditt dag ut og dag inn, da blir det plutselig litt vanskeligere å ta seg sammen.

– Alt henger sammen. Du får ikke konsentrert deg fordi du ikke lenger har noen «grunn» til å konsentrere deg, sier Hammar. Hun forklarer at presset som vanligvis oppstår når du skal både studere og rekke ting på fritiden, er positivt for dybdekonsentrasjonen. Mange jobber godt under press. Når disse rammene faller bort, blir det vanskeligere å fokusere.

– Når du har all tid i verden er det bare eksamen som presser deg til å jobbe. Det er ingen ytre faktorer som gjør at du må presse konsentrasjonsevnen fra dag til dag, så jeg tror dette er et større problem enn noensinne, sier Hammar.

Så, hva bør man som sliten pandemi-student gjøre? For å legge til rette for konsentrert arbeid anbefaler Hammar at man som student først gjør seg selv oppmerksom på at mobiltelefonen gjør det svært vanskelig å jobbe konsentrert over tid.

Mobilen bør så settes på lydløs, vibrering bør slås av og skjermen bør legges ned. Når dette er gjort bør man prøve å lage en struktur i studiehverdagen – med klare skiller mellom studietid og fritid.

– Når alt bare flyter og går i ett er det vanskeligere å mobilisere konsentrasjonen som kreves i studiehverdagen, sier Hammar.

Logg av

Når det gjelder trening, så er fem minutter mye bedre enn ingen minutter. 

Vær god mot deg selv | Hjemmetrening er superviktig – uansett form

Førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Hjemmetrening er superviktig – uansett form

Med korte dager og mye elendig vær, er det å komme seg ut på tur (link) kanskje ikke alltid så fristende. Samtidig er treningssentrene stengt. Nå som eksamen nærmer seg er de stressdempende effektene av trening viktigere enn noensinne. Så, hva gjør man? Jo, du trener – hjemme.

– Noen få korte økter hjemme er som en tannpuss for kroppen. Aktivitet er viktig fordi det øker kognitiv funksjon, styrker tarmfunksjon og forbrenning, samtidig som det gir energi og tilstedeværelse, sier han. Studenter har, som folk flest, forskjellige vaner når det gjelder trening. Noen trener hver eneste dag, noen har ikke noe særlig forhold til fysisk aktivitet. For Fersum er det viktig å understreke at all aktivitet teller.

– Hvis du ikke er så glad i å trene, kan du sette på favorittsangen din og bevege kroppen til musikken i fem minutter. Trening må ikke være armhevninger og knebøy, for ikke alle har det forholdet til fysisk fostring, sier Fersum. 

– Forskningen viser at det kan være lurt å koble aktivitet på en eksisterende vane. Si at du har et morgenrituale der du setter på kaffen. Mens du venter har du en god mulighet til å gjøre noen enkle øvelser, sier Fersum. Selv legger han gjerne inn «five minute workouts» på kontoret – knebøy, tåhev, utfall og jogging på stedet er alle øvelser som kan gjøres uten klesskift og ekstra utstyr. Sammen har også et bredt tilbud for hjemmetrening med videoinstruksjon (link).

– Når det gjelder trening så er fem minutter mye bedre enn ingen minutter. Med fem minutters trening med en viss intensitet hver dag i uken, så gjør du det veldig bra, sier Fersum.

– Får du også til én 30 minutters økt en gang i løpet av uken, så er du egentlig i mål.

De som savner treningssentrene mest, er naturligvis studentene som er vant til å trene hardt og mye. Også for denne gruppen er det mye å hente med hjemmetrening, selv uten tilgang på manualer, maskiner og vektstenger.

– Gjennomfører du et 30 minutters egenvektprogram tre ganger i uken er det ingenting som tyder på at du mister gainsene dine. Men du må opp på et visst nivå når det gjelder intensitet og muskelaktivering, sier Fersum.

– Tar du burpees i et minutt, for eksempel, så skal jeg love deg at du blir ganske gåen. Folk tror det ikke går an å trene hardt hjemme, men det er tull og tøys. Det handler om kreativitet, fortsetter han. Et sammenrullet håndkle og en dør er alt du trenger for å gjøre pullups. En tursekk fylt med noe tungt gir ekstra motstand når du gjør utfall. Apparater er praktisk, men du er ikke avhengig av dem.

– Det er helt enormt hvor tungt du kan trene hvis du bestemmer deg for det.

– Det folk glemmer er at man ofte logger fem til syv tusen skritt hver dag bare på hverdagsbevegelser. Med koronarestriksjonene mister man disse. Så det er viktig å prøve kompensere på en eller annen måte, sier Fersum. Når man skal veie opp for bortfallet av hverdagsaktiviteten kan man for eksempel gå tur, bruke hoppetau, gjøre knebøy eller danse for seg selv. Det er ikke mye som skal til for å motvirke de negative effektene som forbindes med stillesitting over tid. For Fersum er det også viktig å få frem at trening i disse dager kan være et kjærkomment avbrekk fra en monoton hverdag full av restriksjoner.

–Når du utsetter kroppen for fysisk fostring, så klarer den ikke å bekymre seg like mye, sier Fersum.

– Så det ligger absolutt noe mindfullness i trening også.

Trygg trening

Enkelte studieteknikker er bedre egnet for såkalt dyp læring.

I en digital studiehverdag der korona legger begrensninger på fysiske møter og vanlige rutiner, er det desto viktigere å være oppmerksom på hvilke studieteknikker du faktisk drar nytte av.

Vær god mot deg selv | Snarveier til bedre eksamenstid

Førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk ved UiB

Snarveier til bedre eksamenstid

I en digital studiehverdag der korona legger begrensninger på fysiske møter og vanlige rutiner, er det desto viktigere å være oppmerksom på hvilke studieteknikker du faktisk drar nytte av. Ifølge UiB-forskere Lucas Matias Jeno, er 

 bedre egnet for såkalt dyp læring, altså varig endring i langtidshukommelsen.


. Ved å lage og svare på quiz-spørsmål, reflektere i kollokviegrupper, løse oppgaver eller skrive små sammendrag, relaterer du den nye kunnskapen til det du kan fra før. Først når vi prosesserer kunnskap på denne måten oppnår vi varig læring.

En annen effektiv studieteknikk for å huske stoffet er hyppig repetisjon. Uten repetisjon glemmer du det du har lært. Dette er Ebbinghaus-kurven, også kjent som glemselskurven. Den illustrerer at dersom man ikke tar notater og repeterer etter forelesning har man i løpet av 20 minutter glemt 47 prosent av det man lærte, mens man på to uker har glemt hele 94 prosent. Repetisjon er derfor en helt essensiell del av å huske det man lærer.

Forskning har også vist at korte intervalløkter for lesing fungere bedre og mer effektivt, enn lange leseøkter. Det å gi oss selv korte pauser, holder oss skjerpet.

Hvordan unngår du å prokrastinere? Noe forskning tyder på at viljestyrke er en begrenset ressurs, spesielt når det du gjør ikke oppleves som selvvalgt. I praksis betyr det at du blir mer sliten jo oftere du stilles overfor et valg som tærer på selvkontrollen din. Ved å eliminere antall distraksjoner og legge til rette for gode vaner har du mer energi til å faktisk studere og ta til deg kunnskap.

Studieteknikk

Fysisk aktivitet har i flere studier vist seg å ha en effekt på mild og moderat depresjon som er like stor som den man oppnår ved medikamentell og psykologisk behandling.

Vær god mot deg selv | Ut på tur, mindre sur 

Førsteamanuensis ved Institutt for helse, miljø og likeverd, UiB

Ut på tur, mindre sur 

Nå som det er begrenset tilgang på treningssentre og annen innendørs trening, er det å gå på tur i og rundt Bergen kanskje den enkleste måten du kan være i bevegelse på.



I en korona-hverdag med mye undervisning på Zoom, høstmørke og skjermtid, er det å komme seg ut positivt i seg selv – du får en distraksjon fra hverdagen, og du kan være sosial (på en forsvarlig måte) enklere enn du kan innendørs. De positive helseeffektene av fysisk aktivitet er godt dokumentert. Et gjennomgående funn er at fysisk aktivitet gir økt mentalt velvære. Man føler seg rett og slett bedre – fysisk og psykisk – etter å ha vært i aktivitet. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet kan virke forebyggende mot depresjon og redusere stress. Dette er også observert hos studenter.

at voksne får minimum 150 minutter aktivitet per uke. Aktiviteten kan fint deles opp i mindre bolker, men intensiteten bør være moderat – tilsvarende rask gange – for å få betydelige helsegevinster. Dermed er det å gå på tur i raskt tempo en fin måte å nå Helsedirektoratets anbefalinger på.



Fysisk aktivitet har i flere studier vist seg å ha en effekt på mild og moderat depresjon som er like stor som den man oppnår ved medikamentell og psykologisk behandling. Det å være i aktivitet har i nyere forskning også vist seg å ha en positiv effekt på kognitive funksjoner som kan påvirke læring og konsentrasjon. Rent nevrofysiologisk er det dermed mye som tyder på at det er fornuftig å ta seg en gåtur i frisk luft, for så å komme tilbake til studiene.

Luftetur

 Når vi lytter til musikk som gjør oss glade, skiller kroppen ut stoffer som endorfiner, dopaminer og lysthormoner.

Når vi lytter til musikk som gjør oss glade, skiller kroppen ut stoffer som endorfiner, dopaminer og lysthormoner. Musikk for en bedre studiehverdag!










Vær god mot deg selv | Musikk for en bedre studiehverdag

ved Førsteamanuensis, Leder for GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, UiB

Musikk for en bedre studiehverdag

Den positive effekten av musikkterapi på psykisk helse bygger på et stort omfang av 

. Når vi lytter til musikk som gjør oss glade, skiller kroppen ut stoffer som endorfiner, dopaminer og lysthormoner. Det er stoffer som både reduserer angst og stress, i tillegg til å lindre fysiske smerter.

Fra et nevrologisk perspektiv forklares denne effekten ved at vi prosesserer musikk i flere deler av hjernen samtidig, blant annet sentre for romforståelse og språk. Denne aktiveringen av ulike hjernedeler har gjort musikkterapi til et anbefalt helsefremmende tiltak både i eldreomsorgen og i behandling av demens.

Det nytter ikke å lytte til hvilken som helst musikk for å dra nytte av de positive helsefordelene. Ifølge forskere må det være musikk som du har et personlig forhold til. Individuell musikksmak spiller altså en avgjørende rolle for den effekten du får ved å lytte til musikk.

For studenter i en uvanlig korona-hverdag kan det å lytte til musikk også hjelpe deg å bli en bedre student. Du både lærer og presterer bedre når du er rolig og avslappet.

Musikkterapi

 når du på 53 00 55 10. Tjenesten er bemannet hver dag mellom 08.00 og 20.00 med erfarne fagfolk som står klare for å hjelpe deg. 

Hvis du trenger noen å snakke med, eller kanskje ikke bor i Bergen, kan du ringe 

 – Mental helses døgnåpne, anonyme, og taushetsbelagte telefontjeneste – på 116 123. 

Å snakke sammen, eller tilbringe tid med andre, er essensielt for vår psykiske helse og evne til å lære.

En av hovedutfordringene for mange studenter i den nye korona-hverdagen er å ta vare på relasjoner med andre mennesker. Les våre tips her. 


Vær god mot deg selv | Hjelp hverandre – ta kontakt 

Professor ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB

Hjelp hverandre – ta kontakt 

En av hovedutfordringene for mange studenter i den nye korona-hverdagen er å ta vare på relasjoner med andre mennesker. Å snakke sammen, eller tilbringe tid med andre, er essensielt for vår psykisk helse og evne til å lære.

Ifølge evolusjonspsykologien er vi sosiale dyr som er laget for å operere sammen i grupper. Med andre ord: Vi har et medfødt sosialt behov. Dersom vi ikke får tilfredsstilt dette behovet opplever vi ofte ensomhet og er mer utsatt for stress, 

UiB-professor Per Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi forklarer at relasjonsbygging og sosial kontakt fungerer stressregulerende på oss som individer. Han vektlegger at det ikke behøver å være dyp kontakt, men at alle former for kontakt med andre, enten det er over telefon, videochat, eller fysiske møter, har noe av den samme effekten når det gjelder å senke stressnivået vårt.

Fra et psykologisk perspektiv handler også relasjoner om å vite at man har støtte fra andre. Enten det er emosjonell eller praktisk støtte, som for eksempel støtte med å forstå faget du studerer. En kollokviegruppe er et klassisk eksempel på en praktisk støtte der du får orientert deg sammen med likemenn på hvor du står rent faglig, om du skjønner ting riktig og lignende.

Å jobbe eller snakke sammen er ikke bare bra for de som kanskje allerede føler seg ensomme. 

 at det å hjelpe andre, for eksempel med fag, har en positiv effekt også for den som hjelper. Vi blir rett og slett 

Snakk

Klare og kortsiktige mål gjør det lettere å holde motivasjonen oppe. 

Vær god mot deg selv | Hold fokus i eksamensinnspurten

Professor ved Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, UiB

Hold fokus i eksamensinnspurten

Den nye studiehverdagen inneholder færre faste holdepunkter for studentene. Både forelesninger, møter og kollokvier skjer innenfor de samme fire veggene der man sover og spiser. Dermed er det viktig at du etablerer nye vaner som kan strukturere studiehverdagen.

Å motstå fristelser handler om selvkontroll. 

 faktisk at personer med høy selvkontroll er flinke til å strukturere hverdagen sin slik at de unngår å utsette seg for fristelser. Det er normalt å gi etter for fristelser, men ved å rydde unna distraksjoner og etablere gode vaner for studiet, vil du få mer overskudd til å konsentrere deg om arbeidsoppgavene.

En typisk utfordring blant studenter er at de forholder seg til lange tidsfrister, og har stor frihet til å planlegge hverdagen selv. Dette gjør at det kan være vanskelig å ta fatt på arbeidsoppgavene. Ved å bryte langsiktige målsettinger ned i håndterlige delmål for måneder, uker og dager, blir det mer overkommelig å se hva du faktisk må gjøre dag for dag.

 at de som holder seg motivert gjennom studiene, er de som fokuserer på 

de skal nå målet, fremfor kun å fokusere på det endelige målet. For å holde fokus på arbeidsoppgavene, kan du styrke din egen motivasjon ved å minne deg selv på hvorfor det er viktig for deg å studere.

Fokus

Det å klappe en hund kan senke stressnivåer og utløse «lykkehormonet» oksytocin.

Det å klappe en hund kan senke stressnivåer og utløse «lykkehormonet» oksytocin. Hva er det som er så bra med søte dyr?





Vær god mot deg selv | Søte dyr får deg til å slappe av

Forsker ved Klinisk institutt 1, Dyreavdelingen 

Søte dyr får deg til å slappe av

Det er godt etablert at kontakt med dyr har en avslappende og avstressende effekt – både gjennom forskning og terapeutisk praksis. Man behøver imidlertid ikke være i terapi for å stresse ned med dyr. Hvis man gruer seg til å gå til tannlegen, eller stresser før en eksamen, kan nærkontakt med et dyr være beroligende.

Ifølge forsker Aurora Brønstad ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, er det påvist at det å klappe en hund kan senke stressnivåer og utløse «lykkehormonet» oksytocin. Det er trolig et fåtall av studentene i Bergen som har egne dyr, men så godt som alle har en smarttelefon eller datamaskin. Kan man få en tilsvarende beroligende effekt bare av å se på bilder av søte dyr?

Tidligere i år fant 

t 19 forsøkspersoner (studenter som snart skulle ha eksamen og «stressa» akademisk personale) fikk lavere puls og blodtrykk da de så på en 30 minutter lang videomontasje med søte dyr. 

Selv er ikke Brønstad helt sikker på om man bare ved å se på bilder kan få samme positive effekt som ved nærkontakt med dyr. Hun understreker imidlertid at mange får mye glede av å se på søte katter og hunder på Instagram, og at man som student kan få god adspredelse ut av dette hvis man i utgangspunktet er veldig glad i dyr.

Dermed kan bilder og klipp være en god inngang til de positive effektene som forskere har påvist at man får gjennom kontakt med levende hunder og katter.

Søte dyr

Forskning viser at søvn kan påvirke humør, konsentrasjon og generell yteevne. I tillegg er god søvn natten etter undervisning vesentlig for læring og hukommelse.

Forskning viser at søvn kan påvirke humør, konsentrasjon og generell yteevne. Få flere gode tips for bedre søvn her. 



Vær god mot deg selv | Sover du bedre, fungerer du bedre

Professor og dr.med., Universitetet i Bergen og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Sover du bedre, fungerer du bedre

Under korona-pandemien – med restriksjoner på bevegelighet, mye tid hjemme og en studiehverdag som er snudd på hodet – kan det derfor være lurt å ta grep for å passe på søvnen og redusere eventuelle søvnvansker. Derfor har vi laget en liste med store og små tips for bedre søvnkvalitet.

Målet med rådene er å sikre at du bygger deg opp et godt søvnbehov, at du respekterer døgnrytmen din og at du unngår høy grad av «aktivering» (våkenhet) om kvelden og om natten.

Søvn reguleres av et samspill mellom tre faktorer, derfor er rådene inndelt etter hvilken faktor som påvirkes. På fagspråket kalles disse 

oppbygget søvnbehov (homeostatisk faktor), døgnrytme (cirkadian faktor) og vaner/atferdsfaktorer